En byggemelding er en søknad om byggetillatelse som må behandles og godkjennes av bygningsrådet, eller tidligere bygningskommisjonen/stadskonduktøren, før nærmere fastsatte byggearbeider settes i gang. Se også bygningstegninger, bygningskommuner, ferdigattester, situasjonskart,  byggemeldinger - havneområder.

Bergen:

Byggemeldinger for hus i de sentrale strøk av Bergen foreligger enten som protokollførte meldinger eller som egne skjema. I arkivet etter Bygningssjefen i Bergen (A-0430) er det byggemeldinger fra 1830 og frem til ca. 1985. De eldste byggemeldingene finnes kun som protokollførte meldinger, men på begynnelsen av 1900-tallet ble det tatt i bruk trykte skjema. Disse ligger i byggesaksmapper, ordnet etter gateadresse. Byggesaksmapper for hus med adresser fra A - Gim er blitt overført til byarkivet etter mikrofilming, mens byggesaksmapper for hus med adresser Gj - Å er oppbevart i arkivet til Byggesaksavdelingen, Bergen Rådhus.

Arkivet etter Boligarkitekten i Bergen (A-0514) inneholder en serie med byggemeldinger for perioden 1913-33.

Tidligere omegnskommuner:

I arkivet etter Fløens og Solheims bygningskommune (A-0444) finnes protokollførte byggemeldinger fra 1887-1915, men det som foreligger av byggemeldinger fra de tidligere omegnskommunene er ellers av nyere dato. I arkivet etter Haus/Arna bygningsvesen (A-0051) finnes byggesaksmapper fra ca. 1964 - 1971. En del nyere byggesaker (1972 - 1984) fra de tidligere omegnskommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane finnes også i arkivet etter Byutviklingsseksjonen/Byggesaksavdelingen (A-0540). 

Kravene til byggemeldinger har variert ut fra hvilken bygningslov som har vært gjeldende. Bygningsloven av 1830, Bergens første bygningslov, stilte små krav til byggesaksbehandling, og dokumentasjonsmengden er derfor relativt liten. Byggemeldinger har frem til 1899 form av anmodninger om avholdelse av bygningsforretning, og er registrert i stadskonduktørens brevjournal. I besiktigelsesforretningene innført i forhandlingsprotokollene finner vi imidlertid navn på byggherre, tidspunkt for bygningsforretningen og en grov beskrivelse av den planlagte bygningen (mål, antall etasjer, antall ildsteder, om der skal være arker, avstand til nabo m.v.). Bygningstegninger finnes ikke, da disse ble returnert byggherren etter at byggesaksbehandlingen var avsluttet, i den grad de i det hele tatt ble fremlagt. 

Med bygningsloven av 1899 ble bestemmelsene betraktelig skjerpet, og vi finner nå en helt annen dokumentasjonsmengde enn tidligere. Byggemeldinger etter 1899 ligger i mapper ordnet alfabetisk etter gateadresse. Byggemeldingen er ledsaget av bygningstegninger og situasjonskart, og av og til også av statiske beregninger. Vedlagt ligger også dokumenter vedr. behandlingen av byggemeldingen, nabovarsler, samt en ferdigattest. Ved senere arbeider ble hver bygnings saksmappe supplert med anmeldelser, tegninger, attester m.v. fra pågjeldende saker, f.eks. innlegging av WC, ombygd taketasje etc. Prinsipielt bør derfor alle saksarkiver vedr. hver bygning finnes i dette arkivet.

Det kan være vanskelig å finne byggemeldinger eller bygningsdokumentasjon generelt for hus som til enhver tid lå utenfor bygningslovens jurisdiksjon. Dette gjelder f.eks. de tidligere omegnskommunene Arna, Fana, Laksevåg, Årstad og Åsane. Flere av disse kommunene hadde tidlig opprettet egne bygningskommuner for tettbygde strøk der bygningsloven ble gjort gjeldene, men både Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble først omfattet av den generelle bygningslovgivningen i 1965. Bergen Byarkiv har arkivmateriale etter flere av bygningskommunene, men det er store lakuner i materialet.

Et annet problem er at byggesaksmappen kan mangle oppdatert informasjon. Det kan tenkes at siste versjon av tegninger ikke er sendt inn, eller at huset er endret uten at tegningene er oppdatert. "Jamen, det er jo ikke slik det ser ut!" er derfor en ikke uvanlig kommentar når innholdet i byggesaksmappen gjennomgås av folk som kjenner huset.

Bygningsdokumentasjon generelt finnes også i ulike arkiver ved Statsarkivet i Bergen. Her finnes bl.a. branntakstprotokoller tilbake til 1766. Disse kan bl.a. gi opplysninger om byggeår for hus som er eldre enn fra 1830. Det er to samtidige arkivserier som er nyttige, men det er viktig å være klar over at det i denne perioden skjer forskyvninger i husnumre i deler av byen. Det kreves grundig arbeid for å være sikker på å finne opplysninger om riktig hus. Det er derfor tidkrevende å bruke dette materialet.

Lensmannsarkivene ved Statsarkivet kan gi opplysninger om hus i de tidligere omegnskommunene til Bergen. Lensmennene førte branntakstprotokoller som ofte kan avsløre når et hus ble bygd. Det er lagd register til branntakstprotokollene for Hordaland (utenfor det som var Bergen før 1972). Dette er tilgjengelig på internett i Digitalarkivet.