Adopsjon er betegnelsen for det forhold at biologiske foreldre frasier seg retten til egetfødt barn, og gir sin godkjennelse til at andre egnede personer som er godkjente av helsemyndighetene/ barnevernsmyndighetene som adoptivforeldre, overtar ansvaret for barnet som sitt eget. I moderne tid er forbindelsen mellom biologiske foreldre og adoptivforeldre vanligvis brutt. Dette kalles sterk adopsjon. Svake adopsjoner innebærer at det  er forbindelse mellom biologiske foreldre/familie og adoptivforeldre. I noen tilfeller er det familiemedlemmer som adopterer barn av døde biologiske foreldre eller et pleiebarn/fosterhjemsbarn som blir adoptert av fosterforeldre. I disse tilfellene kjenner barnet ofte til sine biologiske foreldre.

Opplysninger om adopsjon finnes i

• Bergen Helseråd, i forskjellige serier fram til 1985
• Bidragsfogden i Bergen fram til 1992
• Barnevernsnemndene i Bergen og omegnskommunene fram til 1972
• Etter 1972 ved sosialkontorene i hver enkelt bydel.
• Arkivet etter Bergen Mødrehjem kan ha informasjon om adopsjoner
• Bergen kommunale Spebarnshjem er også aktuelle arkiver. 

I Bergen Helseråd sine arkiver finnes opplysninger innhentet av helsesøster, både om barnets biologiske foreldre og om adoptivforeldres forhold. Det var distriktslege og helsesøster i kommunene som anbefalte adopsjoner og godkjente adoptivhjem på grunnlag av intervjuer med barnets mor og hjemmebesøk i det utvalgte adoptivhjemmet. Ut fra disse anbefalingene gjorde Justisdepartementet vedtak i saken. Fylkesmannen utstedte så adopsjonsbevilling på vegne av departementet. Også de andre arkivene nevnt under Hvor kan inneholde opplysninger om biologiske foreldre og  forholdet rundt det adopterte barnet.

Før Lov om adopsjon av kom i 1917, fantes det ingen lov om adopsjoner.  Begrepet adopsjon ble da brukt om det vi i moderne tid vil kalle for fosterforhold.  I perioden 1917 - 1936 var det kun snakk om svake adopsjoner.  Ved en lovendring i 1935 ble begrepet sterk adopsjon gjort gjeldende og i perioden  1936 - 1957 får vi derfor en blanding av sterke og svake adopsjoner.  Etter 1957 snakkes det bare om sterke adopsjoner og adopsjonsforhold blir med dette hemmelig.

• Lov om adopsjon av 2. april 1917, nr1, med endringslov bl.a. av  24.05.1935, nr 2, og 21.12.1956.  nr.7
• Konvensjon mellom Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige av 06.02.1931  inneholdende internasjonal-privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål med sluttprotokoll;
• 28.02.1986 Lov om adopsjon
• 05.12 1986 Kgl. res. av om delegering av myndighet i h.h.t til lov av 28. februar 1986, nr. 8 om adopsjon.

Adopsjonssaker har 100-års klausul, jfr.  forvaltningslovens forskrift om bortfall av taushetsplikten i adopsjonssaker, datert 08.01.1980. Tilgang til materiale som er yngre enn dette gjelder bare for den adopterte selv og da etter at saken er klarert med Fylkesmannen i det distriktet hvor adopsjonen ble vedtatt. Dersom forholdene vedrørende  den adopterte og de biologiske foreldre eller søsken allerede er kjent på annen måte, f. eks. ved svake adopsjoner, kan det også gis adgang til opplysninger. Forskere som vil bruke materiale må innhente tillatelse fra gjeldende departement, jfr. Forvaltningslovens § 13 d.

• Tilgang til arkivmateriale er regulert av klausuleringsreglene i forskiftene til forvaltningsloven vedrøende bortfall av taushetsplikten i adopsjonssaker.. Det er Fylkesmannen i det aktuelle distriktet som i første instans gir informasjon om biologiske foreldre og da bare dersom den adopterte selv henvender seg og er over 18 år.
• Refererer til  delegering av formidlingsfullmakt til fylkesmennene fastsatt av Barne og-Familiedepartementet 30.11.1999 med hjemmel i lov av 28.02.1986 om adopsjon § 12.
• Tilgang for forskere til klausulert materiale som er yngre enn 100 gis bare av Barne og- Familiedepartementet i henhold til Forvaltningslovens § 13 d.

Spørsmål om adopsjoner henvises alltid til Fylkesmannen i vedtaksdistriktet som første instans. Saksbehandling ved Bergen byarkiv skjer på bakgrunn av skriftlig forespørsel om innsyn og bare dersom man først har fått opplysninger hos Fylkesmannen eller er kjent med forholdet på andre måter. Ved personlig kontakt kan vi assistere med utforming av skriftlig henvendelse. Tilgangen  til opplysningene er regulert av Forvaltningslovens 13 - 13 f om taushetsplikt og prosedyrer for fravikelse av denne.  Opplysninger som er viktig for gode søkeresultater er:

• Gode navneopplysninger,
• Navneforandringer,
• Fødselsdata for alle parter i saken.
• Bostedskommune for foreldreparene ved adopsjonstidspunktet

I Statsarkivet i Bergen finnes vedtak i adopsjonssaker i arkivene etter Fylkesmannen i Hordaland og kirkebøkenes dåpslister.  Justisdepartementet har også adopsjonssaker.  Disse avleveres etter 30 år til Riksarkivet.