Den kommunale Bidragsfogden sørget for innkreving av økonomiske bidrag til eneforsørger eller fraskilt ektefelle med barn. Bidraget er som oftest fastsatt av det offentlige, og utbetales til den av foreldrene som har hovedomsorgen. Den som betaler er bidragspliktig, den som mottar er bidragsberettiget. For inntil nylig var det så godt som uten unntak mor som var bidragsberettiget og far var bidragspliktig.

Inntil 1992 var bidragsfogden under kommunal administrasjon. Etter den tid er saksbehandlingen overført til trygdeetaten, senere Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Statens innfordringssentral er ansvarlig for regnskapsoppfølgingen og innkreving av utestående fordringer. Arkivet etter Bidragsfogden i Bergen fra før 1992 er i sin helhet overført til Bergen Byarkiv.

Bidragsbetaling, de økonomiske forhold mellom et barns biologiske foreldre etter samlivsbrudd og det felles ansvar foreldre generelt har overfor sine barn til de er voksne (18 år), reguleres av et helt sett av lover. Noen lover regulerer betalingsformer og beløp, andre hvilke forpliktelser foreldre har overfor barna og noen hvordan offentlige midler skal falle barna tilgode.

Dette er ikke nytt i Norge. Det ble tidlig lovbestemt at det skulle betales bidrag for barn født utenfor ekteskap eller ved skilsmisse. Så tidlig som 1.august 1821 kom den første bidragsloven "Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede ". Inndrivelsen kunne skje med trekk i lønn eller ved utpanting. Den 6. juli 1892 fikk vi "Lov om underholdsningsbidrag til Børn, hvis forældre ikke har indgaaet Ægteskap med hinanden". Det eldste materialet som er oppbevart ved Bergen Byarkiv er fra 1892. Innkreving for byenes vedkommende ble lagt til underfogderiet, senere kalt byfogden. Denne var underlagt amtmannen (Fylkesmannen) og Justisdepartementet. I distriktene var det lensmannen som sørget for innkreving.

10.april 1915 fikk vi et sett nye lover som har fått fellesbetegnelsen De Castbergske barnelover som alle bærer i seg krav om at begge foreldre skal bidra til oppfostring av sine barn. I 1992 ble Bidragsfogden nedlagt og arbeidet med bidragsfastsettelse og regulering av bidrag ble altså overført til (NAV), og betalingsinnkrevningen til Statens Innkrevingssentral.

Bidragsfogdens arkiv (A-1836). Ytterår for materialet som er oppbevart ved ved byarkivet er 1892 til 1992.

Mesteparten av arkivmaterialet er fra tidsperioden 1914 - 1992. Det finnes noe eldre protokollmateriale, men ikke eldre bidragsmapper. Det sentrale innholdet i bidragsmappene er farskapsforelegget, eventuell domfellelse i farskapssaken og regnskapsdokumenter vedrørende innkrevingen. Farskapsforelegget eller domsavgjørelse er viktig dokumentasjon i skiftesaker. 

Ellers  inneholder arkivet alfabetisk kortregister over bidragsmottakere og bidragspliktige. I foreleggsprotokollene finnes nedtegnelse av alle transaksjoner mellom bidragspliktig, trygdekontor, bidragsberettigde, fylkesmann og med eventuelle kommuner hvor bidragspliktige har oppholdt seg. Opplysninger fra bidragsfogdens arkiver brukes også ofte i forbindelse med ettersøkningssaker.   

I dag er bidragsplikten nedfelt i et sett lover som det er mulig å klikke seg inn på og studere nøyere i denne teksten. Som vi ser har lovverket som gjelder i dag rot i tidligere samfunnsnormer og oppfatninger om hva man mente barn hadde krav på og hvilke forpliktelser voksne hadde overfor barn som var satt til verden utenfor ekteskap og overfor barnets mor. Gjeldende lover er:

• Lov om barn og foreldre (barnelova), kapittel 7
• Lov om ekteskap 
• Lov om innkreving av underholdningsbidrag 
• Lov om bidragsforskottering  

Klausul for bidragsopplysninger er normalt 80 år. For forskere som henvender seg om saker som gjelder tilknytningen mellom foreldre og barn, gjelder regelen at det må innhentes tillatelse fra vedkommende departement, i henhold til forvaltningslovens § 13 d.

Barnet kan som part i saken få opplysninger om f.eks. biologisk far, men kan ikke få innsyn i f.eks. foreldrenes forklaring for domstolen så lenge foreldrene lever, med mindre det foreligger fullmakt (Forvaltningslovens § 13a pkt 1). 

Statens innkrevingssentral har tilgang til materiale for regnskapsoppfølging. Skifteretten har tilgang til materiale for å finne ut om arveforhold i forbindelse med dødsfall og skifte.

• Bidragsinnkrevingsloven
• Forvaltningslovens § 13 - 13f om taushetsplikt og fravikelse av denne
• Se ellers Innsyn

Henvendelser om innsyn skal skje skriftlig. Det kreves fullmakt fra far/mor dersom det ønskes frigitt opplysninger som inneholder sensitive opplysninger om disse.

Av og til kan en mappe mangle. Det kan skje når barnet og den av foreldrene som har foreldreansvaret ikke har bodd i Bergen eller har flyttet fra Bergen. Da skal mappen finnes i bostedskommunen der barnet har vært bosatt. Foreleggsprotokollene kan være gode hjelpemidler for å finne ut om dette er tilfellet.

Statsarkivet i Bergen oppbevarer materiale i Fylkesmannsarkivet (amtmannsarkivet) og i arkivene fra lensmannskontorene. Bidragssaker som er opprettet etter 1992 er statlige og skal ikke avleveres til Byarkivet. 

I det siste 10-året før trygdeetaten overtok saksbehandlingen, kan materiale ved Byarkivet være mangelfullt på grunn av at mappene fremdeles er aktive og befinner seg ved Trygdekontorene. Det er de lokale trygdekontorene som står for saksbehandlingen av aktive saker.

• BBA A-1836 Bidragsfogden i Bergen