Barnehage er en betegnelse for institusjon som tilbyr barn i alderen 0 - 6 år et pedagogisk tilbud med profesjonelt utdannete førskolelærere.
Bergen fikk sin første daginstitusjon for barn i 1840; Bergens Barneasyl, som de første årene holdt til i Latinskolens bygning i Lille Øvregate. Driftsformen var en stiftelse som mottok økonomiske midler og gaver fra private givere. Opprettelsen av Barneasylet var en direkte virkning av arbeidet til "Commiteen til fordærvede Børns Rædning" som virket i årene 1840 - 1847, men som startet langt tidligere, - allerede i 1820-årene. Det var byens fattige barn fra de raskt voksende arbeiderstrøkene i byen som fikk tilhold ved Barneasylet. Barna fikk to matserveringer for dagen. I 1851 flyttet Bergens Barneasyl til det som tidligere var Seminarium Fredericianum. I dag er "Asylet", som det kalles, en vanlig kommunal barnehage og ligger fremdeles i samme bygning på Asylplass 2.
De tidligste barnehagene ble drevet av private. Fra 1956 begynte kommunen å engasjere seg i barnehagedriften, det hang sammen med barnevernsloven av 21 desember 1956. Den teknologiske utviklingen med en etter hvert sterkt økende mengde biler, gjorde sitt til at det ble mer nødvendig å ta barnas sikkerhet på alvor. Etter hvert kommer planlegging av barnehager, barneparker og lekeparker også med i de mer lovpålagte og detaljerte reguleringsplanene, f.eks. bygningsloven av 1965. I dag stilles det større krav til helhetlige regulerings- og bebyggelsesplaner enn noen gang tidligere, som bl.a. inkluderer planlegging av barnehager og grendeskoler, nedfelt helt sentralt i plan- og bygningslovens § 2 om formål.
Barnehagen, eller daghjemmet som det gjerne het, hadde samme mål for øyet som barnehjem og ble også administrert av Helse- og sosialmyndighetene i Bergen. Barnehageplassering var derfor et av mange barnevernstiltak (jfr. lov av 21. des. 1956). Frem til 1972 var det barnevernsnemndene i Bergen og omegnskommunene som gjorde vedtak om plassering av barn i barnehage, for det meste ut fra sosiale kriterier, f.eks. barn av ugifte mødre eller hvis mor hadde behov for avlastning, pga. mors helseplager, at det var mange barn i familien m.m. Etter 1972, da barnevernsnemndene ble nedlagt, var det de enkelte sosialkontor i bydelene som stod for plasseringen. Barnehageadministrasjonen fortsatte å være underlagt sosialmyndighetene helt frem til 1996.
I løpet av en periode på ca. 25 år har det skjedd store forandringer i samfunnet. Utover 1970-tallet ble kvinner i større grad yrkesaktive og det ble litt mer vanlig at barna var i barnehage. Etter hvert har krav om barnehagedekning blitt et stort og viktig politisk tema. I 1996 ble barnehagevirksomheten i Bergen administrativt underlagt kommunalavdelding Skole og fikk fra da av en pedagogisk innretning, ref. lov av 17.06.2005 om barnehager.
I Bergen ble ordningene med kommunalavdelinger lagt ned i forbindelse med bydelsomleggingen ved overgangen til år 2000. Nå ligger det daglige ansvaret og administrasjon i hver enkelt bydel og sorterer under avdeling for Oppvekst. Byrådsavdeling for barnehage og skole har et overordnet ansvar for søknader, samordnet opptak, foreldrebetalinger og oppgaver av mer overgripende karakter.
Det skilles mellom kommunale, halvkommunale og private barnehager. Kommunale barnehager får alle driftsmidlene fra kommunen. Halvkommunale barnehager er i privat eie, men drives med økonomisk tilskudd fra kommunene. Inntaket av barn i kommunale og halvkommunale barnehager er samordnet. Private barnehager får sine midler fra foreldrebetaling og eventuelt driftstilskudd fra bedrifter. Det er altså også vanlig at det blir opprettet barnehager i tilknytning til arbeidsplasser.