Bergenfarer - eller Bergenfahrer på tysk - er betegnelsen på tyske og nederlandske kjøpmenn som drev handel på Norge gjennom Bergen. Denne handelen lar seg spore tilbake til 1248, og fikk et organisatorisk uttrykk omkring midten av 1300 tallet gjennom oppkomsten av Det tyske Kontor i Bergen ca. 1350 og Kompagnie der Lübecker Bergenfahrer rundt 1380.
Forretningsenheten var gjerne en stue på Bryggen i Bergen. Eieren satt som regel i Lübeck og styrte forretningen derfra, med Bergenfahrerkontoret i ryggen. I Bergen var han representert av en handelsforvalter som under seg hadde en gesell samt skutedrenger og stuedrenger. I den hanseatiske perioden var alle disse tyske, og dannet et samfunn for seg selv. Utover på 1600-tallet kom flere stuer på norske hender, og i 1754 ble Det tyske kontor erstattet av Det norske Kontor.
De hollandske bergenfarerne - Bergenvaarders - sto i et konkurranseforhold til de hanseatiske. De fikk ikke innpass på Bryggen, og slo aldri helt igjennom i bysamfunnet. De var vel så interessert i trelasthandel som i tørrfisk.