Arbeidsstuer for barn

Hva
Hvor
Hvilke opplysninger
Klausulering og tilgang
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
Prosedyrer for bestilling/fremfinning
Lister og referanser

Hva

tn_A3448_U1_nygaards arbeidsstue for barn.jpg
Nygaards arbeidsstue for barn (u.d.). Fotograf ukjent.

Den første arbeidsstuen for barn var etablert i 1886 i Oslo. Som mange andre sosiale tiltak på den tiden ble også arbeidet med etablering og drift av arbeidsstuer for barn til en landsomfattende bevegelse med et større overbyggende samfunnsmål.

I Bergen kom den første arbeidsstuen for barn i 1905. Det var Stølens arbeidsstue. Deretter fulgte Nygaards arbeidsstue. Den ble etablert i 1908 og hadde først lokaler i kjelleretasjen til Johanneskirkens menighetshus i Fosswinckelsgt. 40, deretter i Nygaardsgaten 29. En av initiativtakerne var fru Helga Tschudi som var aktiv i Hjemmenes Vel, senere Norges Husmorforbund.  

I 1923 hadde antall arbeidsstuer i Bergen vokst til fire, Stølen, Nygaard, Solheim og Domkirken. For å utnytte ressursene bedre, ble de ble enige om å etablere ett felles styre for alle byens arbeidsstuer. Før 2. Verdenskrig var ytterligere tre stuer kommet til. Det var Sandviken og Fridalen, samt Nøstet som etter kort tid ble innlemmet i Domkirken. I takt med boligutbyggingen i forstedene etter 2. verdenskrig, ble det etablert arbeidsstuer også på Strimmelen, Varden og Smibjerget.

Formålet med arbeidsstuene var "at lære den oppvoksende slegt til fra barn af at bli nævedyktig og bruge sine fristunder til nyttig arbeide samt ophjelpe arbeidslyst og arbeidsglæde. Hermed haabet man ogsaa tildels at beskytte barnene mod gadelivets fristelser" (A-3448, serie X, vol. 2, nr. 2).

Arbeidsstuene ble betraktet som særlig viktig for barn i arbeiderklassefamilier, der mange mødre måtte arbeide på ettermiddags- og kveldstid. Barna fikk bl.a. sy klær til eget bruk, eller de ble betalt arbeidspenger (A-3448, serie A, vol. 1, Årsmelding 1921, s. 3).

Arbeidsstuesaken ble i starten anført av kvinner fra det øvre sosiale sjikt. Kvinnene skaffet finansiering, ordnet lokaler, hyret lærere og arrangerte sosiale tilstelninger med utstillinger og salg av barnas arbeider. Senere fikk arbeidsstuene tilskudd fra Bergens samlag for brændevinshandel, og deretter fra Bergen kommune.


Hvor

tn_A3448_U1_nygaards arbeidsstue for barn2.jpg
Utstilling av arbeider laget av barn ved Nygaards arbeidsstue (u.d.). Fotograf ukjent.

Ved byarkivet finnes hovedsakelig arkiver etter Nygaard arbeidsstue for barn (A-3448) og etter Foreningen Bergens Arbeidsstuer for barn (A-3449). Sistnevnte informerer om alle arbeidsstuene.

Vi har dokumentasjon som viser at arbeidsstuene i Bergen var i drift frem til 1970, men hvordan historien om arbeidsstuene i Bergen var etter det, kjenner vi lite til. Vi har imidlertid funnet at Fyllingen og Varden lokallag av Norges Kvinne- og familielag fremdeles driver arbeidsstue.

Bergen Byarkiv er interessert i å motta mer arkivmateriale fra de mange arbeidsstuene i Bergen. Kontakt Birger Haugdal, tlf. 55 56 66 55, birger.haugdal@bergen.kommune.no eller Grete Fjeldtvedt, tlf. 55 56 62 56, Grete.Fjeldtvedt@bergen.kommune.no


Hvilke opplysninger

tn_A3448A1_nygaards-arbeidsstue-for-barn-protokoll-aarsberetning-1922-s-7.jpg
Arbeider utført på Nygaards arbeidsstue i 1922

Arkivet etter Nygaards arbeidsstue er lite, men gir likevel god informasjon om administrasjon, drift og økonomi. I dette arkivet finner vi bl.a. møtebok, kopibok, kassabok, personalsaker, årsberetninger og en del fotomateriale. Det kan spesielt nevnes at arbeidsstuens lærerinne gjennom mange år, Frøken Gurine Wilhelmsen, gjorde seg fortjent til Kongens fortjenstmedalje i sølv (A-3448, serie P, vol. 1). 

Arkivet etter Foreningen Bergens Arbeidsstuer for barn inneholder styrets første protokoll samt årsberetninger frem til 1939. Her er også en opplisting av arbeider laget ved de ulike arbeidsstuene, med barnas navn og alder (u.d.). 

I årsberetningene fremkommer en tydelig forskjell mellom aktiviteter som gutter og jenter ble tilbudt: ”Paa smaapikepartiene er væsentlig drevet med søm som forklær, barnekjoler, lekedragter, undertøi, arbeidsposer og kurver, skoposer, strikkede og hekledde saker etc. Gutterne er undervist i husflidsarbeider som enkel sløid, løvsag, spaan, matter, skofletning, børstebinding, gryteskrubber etc.” (Aarsberetning for 1921 for Foreningen, Arbeidsstuen for barn, Nygaardsgaten 29”, s. 3) (A-3448, serie A, vol. 1).


Klausulering og tilgang

 Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig. 


Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang


Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner. 


Lister og referanser

  • BBA A-3448 Nygaards arbeidsstue for barn  
  • BBA A-3449 Foreningen Bergens Arbeidsstuer for barn  

Arkivlistene finnes i byarkivets ekspedisjon.



Forfatter: Birger Haugdal og Grete Fjeldtvedt Dokumenteier: Bergen Byarkiv v/byarkivaren
Opprettet: 16.jun.06 Sist endret: 27.jun.06 Copyright: Bergen Byarkiv