Boligprosjektet ble oppført i 1919 og består av 11 hus fordelt på fire blokker på høydedraget syd for Store Lungårdsvann i Bergen. Hovedgruppen vender mot det tidligere skipsverftsområdet i Solheimsviken. Den siste ligger i Klaus Hansens vei med utsikt mot Florida og Fløyen.
Prosjektet ble tegnet av arkitekt Olaf Jahnsen i 1915 etter oppdrag fra Bergen Mekaniske Verkstedsfunksjonæreres Byggeselskap. Dette var ett av hans oppdrag for kooperative byggeselskaper på denne tiden (se Typebyen og Brandfunktionærenes byggeselskap). Husene er på tre etasjer med pusset mur, mansardtak og arker. Hvert hus hadde 6 treromsleiligheter på ca 60 kvm., alle med WC. Bad og andre fasiliteter for det enkelte hus lå i kjelleren.
Den store bybrannen i januar 1916 førte til at bolignøden i Bergen gikk fra galt til verre og det var helst de rene nødsforanstaltninger som preget byggeaktiviteten de nærmeste år. Videreføring ble utsatt og planene ble også endret for å gi plass til flere boenheter. I 1918 ble det presset inn små leiligheter i kjelleren. Byggingen ble først gjennomført i 1919.
I 1925 ble det tegnet inn takvinduer og dører for rømningsvei mellom nabohus på loftet med sikte på å få godkjenning av hybler. Styret skriver: "...styret kan ikke med sin bedste vilje ... forhindre at rummene benyttes til sovested ... Vi har store økonomiske vanskeligheter og maa simpelthen ha disse loftsrum godkjent som pikværelser hvis selskapet skal bestaa." Vi kan anta at dette bare var toppen av et isfjell med hensyn til ulovlige beboelsesrom på denne tiden.