Ordet borgerskap brukes med tre betydninger:

I moderne tid kan en person ha borgerskap i et land, d.v.s. ha en del lovbestemte rettigheter og plikter i det landet.

Ordet er også brukt om en sosial gruppe i samfunnet, d.v.s. den gruppen som utgjør ”borgerskapet”, sett som motsetning til andre sosiale grupper som for eksempel adel, embetsstand eller arbeiderklasse.

Artikkelen omhandler den siste betydningen av ordet. Borgerskap ble tidligere brukt om det rettsforholdet enkelte personer hadde til den byen som de bodde i. En person kunne løse borgerbrev i en by. Dette borgerbrevet ga personen borgerrett. Personen fikk derved borgerskap i byen. Han ble delaktig i byens privilegier samtidig som han påtok seg plikter overfor fellesskapet, særlig i form av skatteplikt og plikten til å påta seg offentlige verv i byen. Samtidig ga borgerskapet rett til å drive borgerlig næringsvirksomhet i byen, d.v.s. være kjøpmann, skipper, håndverksmester med lærlinger og svenner etc.

Det er påstått at Håkon V Magnusson (konge 1299-1319) i en retterbot påla personer som ville drive næring i byen å ta borgerskap, sverge troskap til byen og la lagmann og rådmennene skrive seg inn i byens bok. Men denne påstanden kan være en anakronisme skapt på 1500-tallet, som ledd i kampen for å underordne det tyske kontor (hanseatene i Bergen) under byens myndigheter. Derimot er løsing av borgerskap kjent fra Oslo på midten av 1300-tallet. På 1600-tallet var det krevd at den nye borgeren avla ed til kongen og byens myndigheter (byråd, senere magistrat) og betalte en avgift til bykassen. Deretter ble han ført inn i byens protokoll og han fikk et borgerbrev som bevis på hans borgerskap. I noen byer ble borgerbrevene innført i egne ”borgerbøker”. Den eldste bevarte borgerbok fra Bergen er fra midten av 1500-tallet.

Bare de med en minsteformue kunne bli borgere. Man kunne bare være borger av én by. I Bergen ble det etter hvert krevd at borgeren skulle eie hus i Bergen og i prinsippet være bosatt der. Også de som ville drive borgerlig næring i et ladested måtte søke borgerskap i nærmeste by. Borgerskapssystemet slo sprekker fra 1830-årene av p.g.a. økonomisk liberalisme og politisk demokrati. Gjennom en rekke lover ble flere næringer gjort uavhengige av borgerskap. De politiske privilegiene borgerskapet hadde hatt, f.eks. deltagelse i byens "kommunale liv", ble også avskaffet i løpet av 1800-tallet.

Se borgerbrev fra Reykjavik og borgerbok fra Krakow. Borgerskapsordningen har store likhetstrekk i Europa.

Borgerbøkene (1551-1867) finnes i Magistratens arkiv (A-0651 Hb-serien). Bergens første borgerbok fra 1551 til 1751 er nå digitalisert, du finner den her på vår nettside. 

I Hd-serien finnes søknader fra personer som ønsket borgerskap for årene 1805-1869.

Serie He inneholder borgerbrev i tidsrommet 1720-1864 (alfabetisk ordnet).

Se ellers under Lister og referanser nedenfor.

·   Utradert retterbot for Bergen fra Håkon Vs tid. I Norges Gamle Love III: 211. Anden række, 1388‑1604. Christiania 1912.

·    Lov vedrørende håndverkere i Bergen av 4. mars 1558.

                        ·    Lov vedrørende borgerskap i Bergen av 4. mars 1558.

·    Lov vedrørende innvandreres religionsforhold av 20. september 1569.

·    Lov vedrørende handel i Nordlandene av 14. april 1572.

·    Lov vedrørende utlendinger i Bergen av 14. april 1572.

·    Lov vedrørende handel i Bergenhus len av 15. juli 1572.

·    Lov vedrørende leidang og borgerlig tynge i Bergen av 17. mai 1577.

·    Lov vedrørende utlendingers handel med korn og andre varer av 19. juni 1594.

·    Lov vedrørende godtgjørelse til borgermestre og rådmenn i Bergen 13. desember 1595.

·    Laugsartikler for skreddere i Bergen av 19. mai 1605.

·    Forordning av 16. desember 1707 (6 års skattefritak).

·    Håndverksloven av 15. juli 1839.

·    Lov om handel på landsbygda av 28. september 1857.

·    Lov om handel på landsbygda av 26. mai 1866.

·    Lov om utskipingsrett av 15. juni 1882.

Den eldste borgerboken er meget skjør og som hovedregel sperret for bruk. Dispensasjon kan gis av byarkivaren etter begrunnet søknad. For vanlige oppslag henvises til den trykte utgaven.  

Den trykte utgaven av borgerbok for Bergen er redigert før utgivelsen og fremstår derfor ikke som en vanlig kildeutgave.

Borgerbøkene (1551-1867) finnes i Magistratens arkiv; A-0651 Hb.

• bok 1: 1551 - 28.05.1751,
• bok 2: 14.01.1752 - 30.12.1865,
• bok 3: 28.08.1770 - 20.12.1792.
• bok 4: 23.04.1776 - 23.04.1795 inneholder skipssertifikater,
• bok 5: 01.10.1823 - 27.10.1829 inneholder borgerbrev, ladningssertifikater, rådstuesertifikater, tyrkiske sjøpass, biilbrev, latinske sunnhetspass, diverse rådstueattester, fribrev. 
• I bok 6: 11.01.1838 - 27.05.1903 finner man borgerbrev, ladningssertifikater, rådstuesertifikater, latinske sunnhetspass, biilbrev, diverse rådstueattester, utskjenkningstillatelse, sertifikater ifølge kgl.res., bevilling til ølskjenkning,
• bok 7: 16.07.1838 inneholder handelsbrev
• bok 8: 06.09.1842 - 04.01.1867 inneholder handelsbrev. 

I Hd-serien finnes søknader fra personer som ønsket borgerskap, 1805-1869.

Serie He inneholder borgerbrev, 1720-1864.

Bergens første borgerbok fra 1551 til 1751 er nå digitalisert, du finner den her på vår nettside. 

I Digitalarkivet finnes en database over borgerskap i Bergen 1600-1751, laget av Yngve Nedrebø.